13. jul. 2015

Jeg lægger fremtiden i Guds hænder


LEKSJON 194
Jeg legger fremtiden i Guds Hender. 

Dagens tankegang tar nok et steg mot snarlig frelse, og dette er forvisst et gigantisk sprang! Dets rekkevidde er så stor at det setter deg ned like foran Himmelen, med målet i sikte og hindringene bak deg. Din fot har nådd de grønne enger som hilser deg velkommen til Himmelens port – fredens stille sted, der du i visshet kan avvente Guds siste steg. Så langt fra jorden vi har kommet nå! Så nær vi er vårt mål! Så kort den gjenstående ferden er! 

Godta dagens tankegang, og du har lagt bak deg all engstelse, alle helvetes avgrunner, depresjonens store mørke, alle tanker om synd, og de ødeleggelser som skylden forårsaket. Godta dagens tankegang, og du har befridd verden fra alt fangenskap ved å løsne de tunge lenker som stengte dens dør til friheten. Du er frelst, og din frelse blir således den gave som du gir til verden fordi du har fått den. 

Ikke et eneste øyeblikk kan man oppleve mismot, kjenne smerte eller føle savn. Ikke et eneste øyeblikk settes sorgen i høysetet for å tilbes med trofasthet. Selv det å dø er ikke mulig et eneste øyeblikk. Således blir hvert øyeblikk som du gir til Gud når det passerer, mens du allerede har gitt Ham det neste, en stund der du befries fra sorg, fra smerte og til og med fra døden selv. 

Gud holder din fremtid slik Han holder din fortid og nåtid. De er ett for Ham, og derfor skal de være ett for deg. Men i denne verden synes det som om tidens gang er virkelig. Og derfor blir du ikke bedt om å forstå den mangel på rekkefølge som faktisk finnes i tiden. Du blir bare bedt om å gi slipp på fremtiden og legge den i Guds Hender. Og du vil se ved din opplevelse at du også har lagt fortiden og nuet i Hans Hender – for fortiden vil ikke straffe deg lenger, og frykt for fremtiden vil nå bli meningsløs. 

Sett fremtiden fri. For fortiden er borte, og det som er nuet – befridd fra nedarvet sorg og elendighet, smerte og savn – blir det øyeblikk da tiden unnslipper illusjonenes trelldom der den haster videre i sin ubarmhjertige, uunngåelige gang. Da blir hvert øyeblikk, som var slave under tiden, forvandlet til et hellig øyeblikk – der det lys som ble holdt skjult i Guds Sønn, frigjøres for å velsigne verden. Nå er han fri, og hele hans herlighet lyser over en verden som er befridd sammen med ham for å dele hans hellighet. 

Hvis du kan se dagens leksjon som den befrielse den virkelig er, vil du ikke nøle med stadig å bestrebe deg alt du kan for å gjøre den til en del av deg. Når den blir en tanke som styrer ditt sinn, en vane i ditt utvalg av problemløsninger, en metode til rask reaksjon på fristelse – da utbrer du din lærdom til verden. Og etter hvert som du lærer deg å se frelsen i alt, vil verden på samme måte oppfatte at den er frelst. 

Hvilken uro kan vel plage ham som legger sin fremtid i Guds kjærlige Hender? Hva galt kan vel ramme ham? Hva kan gi ham smerte eller opplevelsen av å tape noe? Hva kan han frykte? Og hva kan han betrakte med annet enn kjærlighet? For han som har unnsluppet all frykt for fremtidig smerte, har funnet veien til fred i nuet – og vissheten om en beskyttelse som verden aldri kan true. Han føler seg sikker på at hans oppfattelse kan være feilaktig, men han vil aldri mangle korrigering. Det står ham fritt å velge om igjen når han er blitt villedet, og å endre innstillingen i sitt sinn når han har gjort feil. 

Legg således din fremtid i Guds Hender. For slik ber du om at minnet om Ham skal vende tilbake, for å erstatte alle dine tanker om synd og ondskap med kjærlighetens sannhet. Tror du verden kunne unngå å forbedres ved dette, og at enhver levende skapning ikke ville reagere med helbredet oppfattelse? Den som setter sin tiltro til Gud, har også lagt verden i de Hender som han selv har henvendt seg til for omsorg og trygghet. Han legger bort verdens syke illusjoner sammen med sine egne, og gir dem begge sin fred. 

Nå er vi i sannhet frelst. For i Guds Hender hviler vi ubekymret, sikre på at bare godhet kan tilfalle oss. Hvis vi glemmer det, blir vi vennlig beroliget på nytt. Hvis vi aksepterer en uforsonlig tanke, vil den straks erstattes med kjærlighetens avspeiling. Og hvis vi fristes til å angripe, skal vi be Ham Som våker over vår hvile, om å treffe det valg som legger fristelsen langt bak oss. Verden er ikke lenger vår fiende, for vi har valgt å være dens venn.

Ingen kommentarer: